Hva driver jeg med egentlig?

Som sikkert mange andre har denne pandemien kastet meg inn i en periode med usikkerhet og refleksjon. Både helt konkret med jobben hvor "det eneste" vi har kunnet gjøre er å navigere mellom nye smittevernsregler i hytt og pine, lage løsninger, forkaste og lage nye, vurdere og revurdere, og prøve å samarbeide og holde sammen så mye vi kan gjennom en skjerm, og inne i hodet hvor det veksler brått mellom ulike sinnstemninger. For min del med 2 jobber, en som ansatt og en som skaper min egen jobb... og et vikariat, så må jeg bare innrømme at jeg rett og slett mister litt piffen til tider.

Alt jeg trodde jeg skulle gjøre og hadde en plan om ble satt på vent og en mer ... gjør-det-som-må-gjøres-holdning kom til syne. Hele tiden med håp om å komme litt fremover, holde hjulene i gang, ha en slags progresjon. Til tider ble det litt mørkt... og for en som har vært syk med depresjon, utmattelse og kroniske smerter, så ble jeg noen øyeblikk redd for at jeg var på vei ned i dypet igjen

MEN: kun noen øyeblikk!! Og det er det jeg egentlig vil si i dag! For jeg er så dypt takknemlig for at jeg i 2017 klarte å starte min endring, og at yoga-sporet fikk meg videre. Jeg vet at jeg ikke vil havne der jeg var igjen, det er bare ikke mulig! For hele min forståelse for livet er endret og da klarer jeg å stoppe/snu.

Hovedgreia for meg og egentlig nøkkelen til "alt" er at jeg igjen stoler på at essensen av meg /mennesket er laget så inmari bra og med alt man trenger, energi, intelligens, innsikt, potensiale, visdom, evne til å reparere seg selv, kontakt med altet, godhet... Det er bare det at når livet stormer, verden er grusom likevel og tankekaoset mitt spinner ut av kontroll, da mister jeg midlertidig kontakten med min essens. Det er da jeg synes alt er håpløst, jeg mister troen på menneskene og meg selv... og tar mange dårlige valg! Det er som at essensen av meg er en lysende klump med energi i bunnen av et hav og så er det full storm, da piskes havet og man har ikke sjans til å se gjennom, verken ut eller inn... Og hva da?

Jo... yoga... puste... ro ned... møte meg selv på matta, i nuet, kjenne etter kropp og tanker, stoppe opp og la stormen gi seg, la støyet forsvinne. Da kan jeg igjen se klart, og problemer er ikke lenger et problem, jeg finner løsninger enkelt, og oppgaver som tar 10 timer i storm, er egentlig løst på et par... Å være i FLYT, ha kontakt med essensen. DET er gull det!

Og jeg vet... at jeg er på riktig spor når jeg nå tester ut å kutte mer ned på en administrativ jobb for å dypdykke mer i yoga. Pandemiutfordringene er midlertidig, yogaen er for livet <3

Jeg ELSKER også nye starter, og tenker at hvert øyeblikk er potensielt en ny start... Men så klart; det er jo også godt med nytt år, mandager, etter en ferie... alt mulig som gir et ekstra kick til å teste ut noe mer som hjelper meg i å nå mine mål.
Nå er det helt konkret å justere mine arbeidsoppgaver + fortsette med 30 min aktivitet hver dag + prøve nye ting på styrkefronten (og annet.. altså, ikke være redd for nye ting)

Et hovedmål for meg, helt fra 2017... det er at jeg vil være sterk mentalt og fysisk: ha energi til det jeg vil, være masse i FLYT (kontakt med min essens) og kjenne glede :) Og dette fortsetter jeg med!!

Hvordan er det med deg nå i oppstarten av 2021? Har du det slik som du vil?

Kanskje du vi ha en 15 dagers inspirasjons-boost med #5minomdagenergull hvor jeg deler en ting hver dag med yoga, styrke, mat, inspirasjon, tips, refleksjon. Noe for deg?
Her er den

Alt godt videre til deg , Namaste,

Anette