Påfører jeg meg selv sykdom og smerte?

Å dure på med et stressende liv, hvor man tror alt går bra, og man tror at det må bare være sånn, det funker en stund. For noen fungerer det ganske så lenge... men selvfølgelig, det er jo litt hva man legger i det å fungere da :) Men så...

Stress over tid ødelegger helsa. Fysisk og psykisk. Det er det forsket masse på og det er mange sykdommer som er "livsstilsrelaterte". Det er forsåvidt en ganske så fin måte å si at: "jeg har påført meg selv dette, pga mine egne valg i hvordan jeg velger å leve."

Vi skaper mye av vår egen sykdom og smerte. Rett og slett. Det synes jeg er helt vanvittig!! Det viser så tydelig at måten vi lever på og som på noen måter har blitt hauset opp som bra eller suksessfullt, er det som skaper en del sykdom... Og mer penger, ressurser og forskning må til for å rydde opp. Da er det ofte litt...

Continue Reading...

Hvem er du?

Hvem er jeg ?

Jeg er mamma, søster, datter, tante, samboer... Uten dette? Hmmm

Jeg er yogalærer, pilatesinstruktør, treningsinstruktør? Nei?

Jeg er dansepedagog... Nei?

Jeg er daglig leder av en bedrift... ? Nei... hmm

Jeg er god til å løse ting... hmmm nei... jeg er glad i sjokolade?? Hmmm

Hvem er jeg EGENTLIG? Bare meg liksom?

Tenk om jeg ikke kunne bruke kroppen min? Ikke høre musikk,  bevege meg... orker egentlig ikke tenke tanken en gang, men ...  Bare meg - dypt der inne - uten alt det jeg kan og gjør? Jeg gjør og kan jo så masse og identifiserer meg med det. Tenk om det brått bare var essensen igjen, uten å kunne gjøre noe? Hvem er jeg da?

Hvem er du?

Og vet du hva... ?

Det dypt der inne, det som er ESSENSEN av deg og meg... (-  IKKE det du kan, er så flink til eller gjør - ) det er det eneste som faktisk virkelig betyr noe og det kan ingen/ingenting ødelegge.

...

Continue Reading...

Hva er viktig i livet ditt?

Hva er viktig i livet ditt?

Hva verdsetter du høyest? Karriere/familie/venner/penger/lykke/hus/hytte/tid/ro/helse/tilstedeværelse...?

Dette har jeg begynt å spørre meg selv om oftere og ofere. Jo mer jeg skreller bort av ytre tjafs, hva tror/tenker andre om meg og skulle, måtte og burde... jo dypere og mer fundamentalt blir svaret

Før så ante jeg ikke helt, det var jo så mye viktig! Så mange greier som man bare gjør, som bare ER sånn og hvem er jeg til å gjøre noe annerledes? Livet bare spant av gårde med meg på slep, uten at jeg hadde kontroll eller følelsen av at jeg faktisk kunne endre noe.

Til tider så aner jeg fortsatt ikke. Jeg blir rett og slett litt virvlet med av kaoset og informasjonsbombarderingen jeg blir utsatt for - stryk det - lar meg selv bli utsatt for og påvirket av. Jeg mister ankeret mitt...

MEN: jeg VET hva jeg verdsetter høyest, hva som gir...

Continue Reading...

Hva driver jeg med egentlig?

Som sikkert mange andre har denne pandemien kastet meg inn i en periode med usikkerhet og refleksjon. Både helt konkret med jobben hvor "det eneste" vi har kunnet gjøre er å navigere mellom nye smittevernsregler i hytt og pine, lage løsninger, forkaste og lage nye, vurdere og revurdere, og prøve å samarbeide og holde sammen så mye vi kan gjennom en skjerm, og inne i hodet hvor det veksler brått mellom ulike sinnstemninger. For min del med 2 jobber, en som ansatt og en som skaper min egen jobb... og et vikariat, så må jeg bare innrømme at jeg rett og slett mister litt piffen til tider.

Alt jeg trodde jeg skulle gjøre og hadde en plan om ble satt på vent og en mer ... gjør-det-som-må-gjøres-holdning kom til syne. Hele tiden med håp om å komme litt fremover, holde hjulene i gang, ha en slags progresjon. Til tider ble det litt mørkt... og for en som har vært...

Continue Reading...

To tanker på en gang

I dag på morgenen hadde jeg et av disse helt perfekte øyeblikkene.

Egentlig var hele morgenen helt perfekt. Natta hadde vært bra , med kvalitetssøvn, våknet litt før klokka, eldstejenta sto opp av seg selv... Alt var på stell. Kalender med et kort hvor det sto: "I dag skal mamma lese første kapittel i en magisk julebok" ble tatt godt i mot, lys i vinduer, hvitt av frost ute, huset var nogenlunde rent og ryddig... Så vekket vi minsten, så han også skulle få se og åpne kalender før Ava skulle på skolen. Hun ville dele gleden med han. Og det ble dobbelt glede... WoW

Frokost... det gikk jo som smurt det også...

Så gikk minsten for å leke litt og jeg ble helt plutselig så vanvittig lei meg. Helt på gråten og fortvilet. Det kjentes helt fysisk i kroppen.
Her sitter jeg, i et varmt og koselig hus, med flott samboer, to friske barn, masse forkost og velge mellom,...

Continue Reading...

Nøkkelen til alt i dag

En bitteliten greie kan være nøkkelen til alt 

I dag våknet jeg vrangen” for å si det sånn. Dårlig søvn med mye drømmer og en del våken, grått og tungt, vanskelig å vekke ungene og generelt litt lav energi 

Min morgenrutine ble halvhjertet, men det hjelp litt... holdt å hoppe over et stort glass vann også... men guri malla, det er jo bare å det i seg. 

Og igjen blir jeg minnet om at det er jo disse bittesmå stegene, som jeg før hoppet over, jeg det ikke som viktig nok, men summen av alle disse små stegene som er mye større enn jeg trodde. Noen av disse stegene har blitt en vane, og det er ikke tungt eller vanskelig i det hele tatt lengre, men mer en en glede og en lettelse 

I dag var det en spesiell ekstra greie som traff meg og som løftet energien min umiddelbart. Det var ...

Continue Reading...

Helt tom – hvordan snu?

Noen ganger våkner jeg opp og er helt tom. Null energi, null glede, null og niks av noe. 

snakker jeg ikke om de gangene det er veldig naturlig å være slik; hvis jeg står i en konflikt, sover dårlig, er veldig bekymret for noe eller er syk... Men noen ganger aner jeg  ikke hvorfor; men er bare helt totalt tom 

Og det synes jeg er tungt. Prøver liksom å finne ut av det; hva er det som gnager? Det er jo et eller annet som er i ubalanse og som ikke helt funker. Men noen ganger klarer jeg ikke sette pekefingeren noe som helst. Kanskje noen småting som... ja … er litt off, men ingen store greier. 

Da er det også lett å bli litt irritert... Jeg har jo liksom ingen grunn til å ha det kjipt...

Men jo innrømme at når jeg sikker her og skriver ... ja... jeg tror jeg egentlig vet det, le litt av meg selv her, for det...

Continue Reading...

Historiene i hodet mitt

Historier i hodet mitt

Ok... Dette er kanskje totalt selvsagt for mange, men for meg var denne innsikten HELT fantastisk 

Jeg begynte å legge merke til hvor mange samtaler jeg faktisk hadde inne i hodet mitt. Jeg la til ekstra replikker, og bygde videre samtaler og situasjoner som hadde skjedd. 

For eksempel: 
Hjemme når samboer kom hjem fra jobb; og jeg satt I sofaen etter en forferdelig dag hjemme med baby. 

Samboer sier: “Heiog går videre (skal skifte eller noe) 

I mitt hodet tror jeg at han tenker: 
- Hei; -- “jøss som du ser ut, og har du ikke giddet å rydde eller noe i dag, at det går an å være sløv og lat. Du får ikke til noe du. Jeg ser at alle andre med baby er ute kafé og går masse turer. Du har vel ikke vært tur en gang du” 

Wow... og mine følelser og tanker om han, ble ikke akkurat...

Continue Reading...

5 minutter hver dag eller 1 time i uka?

Jeg har de siste årene endret veldig syn på hvordan jeg skal ta vare på meg selv; få mest mulig ut av "kjøpet" på en måte

Har jo kun en kropp og hode, og da var det jo veldig dumt å kjenne at alt gikk på repeat i hamsterhjulet og at jeg sakte (og til tider veldig raskt) brøyt meg selv ned på mange måter.

Å kjenne at kroppen ble nummen av å ikke bli brukt; jeg som hadde danset og jobbet hardt med hver eneste muskel og celle...  at energien aldri kom seg opp igjen og jeg visste ikke hvordan, smerter som kom her og der, føle seg totalt utilstrekkelig på alle kanter... det er mentalt knusende.

Jeg hadde også en tanke om at skal man først gjøre noe; så skal det gjøres ORDENTLIG; så da var det ikke vits å gjøre litt? Jeg ventet til jeg kanskje klarte en full økt med gruppetrening; og da var det bare å TA I. Skal jo kjenne...

Continue Reading...

Det første steget

Jeg nådde bunn i 2015, etter fødsel nr 2 

Som mange andre  synes jeg at det å  barn var et større sjokk enn man skulle trojeg  hadde også jobbet  i alle år og jeg mente virkelig at multitasking til den store gullmedaljen var noe å være stolt av... Mat var noe man puttet i seg for å stoppe sulten 

Jeg tenkte også at det ikke var noe jeg fikk gjort noe med, og at den situasjonen jeg var i; den hadde ikke JEG kontroll over... Jobben var jo som den var, baby er baby, livet bare var slik og jeg...

Continue Reading...
Close

50% Complete

Dette var mitt første steg på veien, og jeg vet det kan hjelpe deg til å sette i gang ballen også. En god greie, avler mer gode greier! Det vet jeg.. Ta dette steget; det er aldri en mer perfekt start enn akkurat NÅ

 
What do you want to do ?
New mail
 
What do you want to do ?
New mail
 
What do you want to do ?
New mail
 
What do you want to do ?
New mail
 
What do you want to do ?
New mail
 
What do you want to do ?
New mail
 
What do you want to do ?
New mail
 
What do you want to do ?
New mail